Her fra venstre Snorre, farmor Mary, Stine, Mormor og Erna.
BESKRIVELSE OG KANSKJE BILDER FRA TING EN HAR OPPLEVD GJENNOM LIVET - OG I DAG... FLERE AVSNITT HAR LINKER TIL FOTOS ELLER ANDRE SIDER. KLIKK PÅ TITTEL. Bloggen er startet 28. april 2006.
28 mai 2007
Stines konfirmasjon 28. mai 2007
Her fra venstre Snorre, farmor Mary, Stine, Mormor og Erna.
25 mai 2007
Sandåstua
Søster Bjørg har vært på besøk i forbinnelse med tvillingenes konfirmasjon. Og hun måtte selvfølgelig en tur opp i hytta i Sul. Nå er den nye altanen og trappa opp til inngangsdøra ferdig. Det ble skikkelig bra!
Vømmølforberedelser
Den gamle scenen i Folkeparken er revet og ny, foreløpig scene, er under bygging. Og det er satt opp telt med sitteplass til mellom 2000 og 3000 mennesker. Så nå går det mot Vømmøltider.....
Tvillingene konfirmeres
24 mai 2007
Første oldebarn
14 mai 2007
Konfirmasjon 12. mai 2007
11 april 2007
Besøk på hytta i påska
10 april 2007
Verdalssongen
Verdalssongen, til melodi av Lars F.B. Minsaas.
Verdal, du ligg her med Noreg sitt sterke,
dyraste hjarteblod drøypt i din barm.
Stiklestad lyfter eit strålande merke
bore av Herrens allmektige arm.
Olav ein gong låg på kne her på sletta,
brennande ba han for folk og for land.
Bøna rakk fram, og då jorda var metta,
såkornet døydde, men grodde og vann.
Bringa di brei attmed Trondheimsfjord kviler,
åsane stig imot Kjølen i aust.
Snøkrynte blåfjell i vårsola smiler,
kryp inn i kåpa av skodde mot haust.
Bekkene sildrar i lægder og lier,
elva går leirgrå sin sjølveigne veg.
Ofte ho tek så det sårar og svider,
blømande vollar i grådjupet dreg.
Djervt nedpå Stiklestad-teigen det ljoma:
"Kristmenner, krossmenner, kongsmenner, fram!
Gjev dette ropet med velde må koma,
sopa bort alt som er dalen til skam!
Heil deg, du dal, og du døl som eig bu her!
Heil deg, du ungdom som vågar eit slag.
Olav den Heilage bygde deg bru her,
sjå henne, gå henne, no er det dag!
Nauda og gråten var gjester i dalen
tidt gjennom krigar og borkebrødstid.
Mannsblodet dropla i ufred på valen,
kvinnene hadde sin stillslege strid.
Viljen vart skirsla i tidene tunge,
- hardt for ein trønder å bøyast i kne!
Bønene steig ifrå gamle og unge;
atter kom våren med fridom og fred.
Vårnatta mjuk mellom åsane drøymde,
såkornet levde i grornæme mold.
Nattvinden vart over vangane strøymde,
vårblomen vogga på veldyrka voll.
Uventa då steig det skrik ifrå djupet,
dødsklokka svinga sin veldige kolv.
Heimane kvarv i det leirgråe glupet.
Døden fekk sanke inn hundreogtolv.
Dalen er vår. Høyr, det susar i skogen,
hjalar frå fjellet og blenkjer på fjord:
"Her skal du verne med handa på plogen
arven den dyre frå far og frå mor!"
Gud gav oss dalen med emne og grøde,
signe Han alt som i truskap blir gjort,
grunnfeste trygt gjennom medgang og møde
kjærleik til det som i sanning er stort!
Bjarne Slapgard.
27 mars 2007
25 mars 2007
20 mars 2007
William
Theodore
Marsteinsvola....
For mange er dette en noe uvant vinkel å se Marsteinsvola på. Til høyre i bildet ser en vola med Høgberget rett ned. Gården til venstre er Lademo. Minnes mens jeg bodde i Leksdal så var vi mange ganger på basar på denne gården. Som gutt lekte jeg mye på vatnet.
18 desember 2006
Julesnø 2006!
19 november 2006
23 oktober 2006
Hvem oppfant lutefisk?
Av Stein Ove Korneliussen, 23.10.2006 16:00Foto: Scanpix.
Hvem i all verden var det som fant på å lage lutefisk?
Eirik hater tydeligvis lutefisk, men det forhindrer ham ikke fra å lure på følgende:
«Jeg har lurt på en sak lenge: Hvem laget den første lutefisken? For i utgangspunktet virker det litt rart å legge en i utgangspunktet god fisk i lut. Lut er jo som kjent svært giftig. For fisken blir jo til slutt så giftig at den må ligge i vann i flere dager og skylles før noen kan tenke på å spise den! Dette var vel som en risikosport å regne (?!), og spør du meg var jo ikke resultatet noe å hoppe i taket for heller.»
Lutefisk lages fra tørrfisk som blir behandlet med lut i en spesiell fremgangsmåte. Ifølge Wikipedia nevnes lutefisk første gang i norsk litteratur av Olaus Magnus i år 1555. Han beskriver hvordan lutefisken tilberedes og spises. Den tørre fisken får ligge i sterk lut i to døgn, så skylles den i ferskvann i ett døgn før den kokes og spises. Lutefisken serveres med saltet smør og er høyt verdsatt, selv av konger.
Hvordan man i det hele tatt kom på tilføre fisk lut, for så å spise den etterpå, er ikke til å forstå. I det hele tatt så vet man ikke så mye om dette heller, men det finnes en teori som går ut på at et tørrfisklager ble truffet av lynet, og at lageret brant ned som en følge av dette. Tørrfisken ble liggende igjen i asken som ble våt i det påfølgende regnet. Teorien går ut på at de etter brannen vasket tørrfisken i rent vann for å få bort den verste asken. Dermed var lutefisken et faktum.
Aske er nemlig alkalisk (som også lut er). Dette var i de tider da en ikke bare kunne stikke innom butikken på hjørnet og kjøpe seg det man trengte. Nei, en måtte ta vare på det en hadde. Du skjønner sikkert at det ikke er særlig fristende med tørrfisk full av aske, og at de vasket den før de forsiktig prøvde å spise den.
Altså: tørrfisk + aske (lut) + vann = lutefisk.



